Rapport 3-2020

Ukom ble i juni 2019 varslet om en 17 år gammel gutt, i rapporten kalt Jonas, som hadde begått selvmord.

Med bakgrunn i historien om Jonas har vi undersøkt ulike faktorer som kan føre til at ungdom som trenger helsehjelp, ikke alltid blir fanget opp.

Vi har stilt følgende spørsmål:

• Hvorfor når vi ikke alltid fram med nødvendig helsehjelp til ungdom som trenger det?
• Hva skal til for at ulike hjelpetiltak på kommunalt og statlig nivå skal fungere overfor barn og unge?

Historien om Jonas viser at vi ikke alltid når fram med hjelp til barn og unge. Jonas strevde i årevis med skolearbeidet, fikk høyt skolefravær, ble kartlagt flere ganger og ble til sist henvist to ganger til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), begge ganger med avslag. Tilstanden var uavklart. Jonas hadde en betydelig symptombelastning, og han ble ikke fulgt opp etter at han fikk avslag fra BUP.

Det er stor variasjon i helseforetakenes avslagsprosent i BUP. Nasjonale tall fra Norsk pasientregister viser at avslagsprosenten i BUP ligger mellom 8 og 56 prosent. Så stort sprik i tallene kan indikere noen underliggende utfordringer ved selve rapporteringen. På tross av denne usikkerheten kan ulik rapporteringspraksis neppe alene forklare de store forskjellene. Det kan ikke påvises noen faglig begrunnelse for variasjonen. En slik ubegrunnet variasjon indikerer betydelig ulikhet i tjenestetilbudet, og dette vurderes som en risiko for pasientsikkerheten.

Rapporten framstiller først hendelsen og familiens møte med hjelpeapparatet. Deretter følger en analyse av pasienthistorien, sammenholdt med annen tilgjengelig informasjon knyttet til tjenester rundt barn og unge. Avslutningsvis gjør vi en vurdering av hjelpeapparatet og de strukturene som er etablert for å fange opp og gi hjelp til barn og unge som har det vanskelig.

Undersøkelsen omfatter også myndighetenes føringer på helsetjenester rettet mot barn og unge. Ukom har sett nærmere på hvordan tilsynsmyndigheten utøver tilsynsansvaret sitt, det vil si hvordan den vurderer om tjenestene yter helsehjelp i tråd med forsvarlig praksis, pasientrettigheter og myndighetskrav.

Rapporten vurderer forhold rundt to hovedproblemstillinger:

1. Det er utfordringer knyttet til kommunal samordning.
2. Spesialisthelsetjenestens vurdering av henvisninger til den psykiske helsetjenesten preges av stor, ubegrunnet variasjon.

Med utgangspunkt i de strukturene og tjenestene som skal fange opp og hjelpe barn og unge som har det vanskelig, har vi vurdert risikoområder knyttet til kommunal samordning av psykiske helsetjenester for barn og unge.

Følgende risikoområder er påvist:

• Det er uavklart hvem som har ansvaret for barn og unge som har det vanskelig over tid.
• Oppfølgingen er mangelfull.
• Barn og unge kartlegges uten at dette følges opp med systematiske tiltak, og igangsatte tiltak evalueres ikke.
• Det er stor variasjon i tjenestetilbudet i kommunene når det gjelder organisering, omfang og kompetanse.
• Avslag fra BUP kan i seg selv utgjøre en risiko for den enkelte ungdom. Dette gjelder særlig når tilstanden er uavklart, og når ulike instanser har prøvd å hjelpe over lang tid.
• Videre hjelp kan stoppe opp når den unge ikke får en vurdering i BUP.
• Manglende helhetsvurdering fra tilsynsmyndighetene bidrar til at uklare ansvarsforhold og mangelfull samhandling i tjenesten opprettholdes.
• Et stort tilfang av styrende dokumenter, foreslåtte modeller og organiseringsformer viser at kompleksiteten er stor på barn- og ungefeltet, og speiler en utydelig normering og oppgavefordeling. Mange utredninger følges ikke opp i tjenestene.
• Lovgivningen og rettighetene for barn og unge med uavklarte tilstander fungerer ikke etter intensjonen. Dette til tross for at både kommuner og regionale helseforetak har et sørge-for-ansvar, og at virksomhetene er pålagt å organisere tjenestene forsvarlig.

Rapporten henvender seg til medarbeidere, ledere, myndigheter og beslutningstakere med ansvar for helse- og omsorgstjenester til barn og unge. Ansatte i skole, PP-tjenesten og barnevern og andre med interesse for barn og unge kan også ha nytte av rapporten.