Rapport 3-2020
Med bakgrunn i historien om Jonas har vi undersøkt ulike faktorer som kan føre til at ungdom som trenger helsehjelp, ikke alltid blir fanget opp.
Historien om Jonas viser at vi ikke alltid når fram med hjelp til barn og unge. Jonas strevde i årevis med skolearbeidet, fikk høyt skolefravær, ble kartlagt flere ganger og ble til sist henvist to ganger til barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk (BUP), begge ganger med avslag. Tilstanden var uavklart. Jonas hadde en betydelig symptombelastning, og han ble ikke fulgt opp etter at han fikk avslag fra BUP.
Det er stor variasjon i helseforetakenes avslagsprosent i BUP. Nasjonale tall fra Norsk pasientregister viser at avslagsprosenten i BUP ligger mellom 8 og 56 prosent. Så stort sprik i tallene kan indikere noen underliggende utfordringer ved selve rapporteringen. På tross av denne usikkerheten kan ulik rapporteringspraksis neppe alene forklare de store forskjellene. Det kan ikke påvises noen faglig begrunnelse for variasjonen. En slik ubegrunnet variasjon indikerer betydelig ulikhet i tjenestetilbudet, og dette vurderes som en risiko for pasientsikkerheten.
Rapporten framstiller først hendelsen og familiens møte med hjelpeapparatet. Deretter følger en analyse av pasienthistorien, sammenholdt med annen tilgjengelig informasjon knyttet til tjenester rundt barn og unge. Avslutningsvis gjør vi en vurdering av hjelpeapparatet og de strukturene som er etablert for å fange opp og gi hjelp til barn og unge som har det vanskelig.
Undersøkelsen omfatter også myndighetenes føringer på helsetjenester rettet mot barn og unge. Ukom har sett nærmere på hvordan tilsynsmyndigheten utøver tilsynsansvaret sitt, det vil si hvordan den vurderer om tjenestene yter helsehjelp i tråd med forsvarlig praksis, pasientrettigheter og myndighetskrav.
Med utgangspunkt i de strukturene og tjenestene som skal fange opp og hjelpe barn og unge som har det vanskelig, har vi vurdert risikoområder knyttet til kommunal samordning av psykiske helsetjenester for barn og unge.
Rapporten henvender seg til medarbeidere, ledere, myndigheter og beslutningstakere med ansvar for helse- og omsorgstjenester til barn og unge. Ansatte i skole, PP-tjenesten og barnevern og andre med interesse for barn og unge kan også ha nytte av rapporten.